Use the form on the right to contact us.
You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right.
+4756221567
Utstillingen Erindringsbildet ble vist i Hammerfest kunstforening,
med åpning til Samefolkets dag 6. februar 2022.
Erindringsbildet handler om møter, møter mellom minner og tradisjon, handtverk og kunst, far og datter, levd liv og øyeblikk. Det handler om livet nå, livet før og livet fremover. Det vi ikke vet eller ser, men møter med hver nye dag.
Det handler om alt.
Hva er alt?
Årets lyseste dag, som inntreffer på årets lengste dag, som er den dagen da sola står høyest på himmelen. Sommersolverv er definert som det tidspunktet på året da Jordens akse heller sterkest mot Sola. På den nordlige halvkule er sommersolverv mellom 20. og 22. juni, og på den sørlige halvkule mellom 20. og 22. desember. Det er vanlig å si at «Sola snur» ved sommersolverv.
Gjennom prosjektet Trykk i Sanntid, initiert av Kjellaug Hatlen Lunde, skal vi kl 0630 møtast til trykking i Stavanger, Bergen, Ålesund, Lofoten og Snefjord i Vest Finnmark. Under temaet KARBONFANGST, søker vi oss frem til motiver.
I 2020 ble jeg invitert til skape et grafisk blad til den årlige mappen som inneholder tre grafiske trykk og blir distribuert til 100 medlemmer. Mitt bidrag heter - Viddesikt -
This year I was invited to contribute to the annual folder of three prints which is distributed to the one hundred members of Norsk forening for grafisk kunst (Norwegian Association for Graphic Arts). My contribution is the linographic print “Viddesikt” (ed. of 100). The two other artists featured in this year’s folder is Tor Erdahl and Ragna Misvær Grønstad .
Norsk Forening for Grafisk Kunst er en norsk forening, stiftet i 1908, med det ideelle formålet å fremme norsk grafisk kunst.
Hvert år distribuerer foreningen en mappe med tre grafiske trykk til sine medlemmer. Foreningen tildeler også et stipend til en yngre grafiker med om lag tre års mellomrom. Innkjøp av grafikk og stipend finansieres gjennom medlemskontingenten. Foreningens medlemstall er begrenset oppad til hundre medlemmer.
Lørdag 13. februar åpner utstillingen Erindringsbildet av Hanne Grete Einarsen i Nesodden Kunstforening. Den er en av ti utstillinger i ti kunstforeninger som inngår i det nasjonale utstillings- og formidlingsprosjektet «Voi voi, vi er på utstilling!», et samarbeid mellom Samisk senter for samtidskunst og Norske Kunstforeninger.
Utstillingen skulle egentlig ha åpnet 23. januar, men ble utsatt på grunn av koronarestriksjoner. Fra 13. februar kan endelig kunstforeningen ønske velkommen til en enestående utstilling i Galleri Vanntårnet. Utstillingen holder åpent hver lørdag og søndag ut februar.
Hanne Grete Einarsen er en norsk/samisk billedkunstner, som jobber med grafikk, tegning, maleri og ulike materialer i installasjoner. I utstillingen Erindringsbildet i Nesodden Kunstforening vises en serie grafikk med motiver fra dyreverden og en grafikkserie med avtrykk av tekstiler fra kunstnernes egne klær, som for eksempel koftebånd. I tillegg vises noen større materialarbeider som har form som koftesøljer, samt en serie tegninger med både dyr og mennesker i motivkretsen. Utstillingen er en salgsutstilling.
– Erindring handler for meg ikke bare om å huske noe som har vært, men like mye om det jeg sanser, tenker, drømmer og ønsker; for det har mange av sine røtter i fortiden, og blir en bekreftelse og verdsettelse av det som har skapt meg til den jeg nå er. Utstillingen tar utgangspunkt i mine observasjoner, det som omgir meg som menneske og kunstner. Livet rundt ethvert menneske er mangfoldig, i blant utrolig, noen ganger underfullt – det være seg hverdag og fest, natur og dyreliv, reiser og opplevelser, sorg og skuffelse. Ønsket er å vise spekteret av følelser og tanker, at våre opplevelser ofte er komplekse, sier Hanne Grete Einarsen.
I tillegg vises filmen «Cartographer» av Marek Ranis. Filmen undersøker livet til kunstner, aktivist og dikter Hans Ragnar Mathisen. Filmen tar for seg urfolks universelle opplevelser i kampen for å bevare sin kultur og tradisjonelle livsstil i møte med dramatiske miljøendringer.
I formidlingsdelen av «Voi, voi vi er på utstilling!» vil femteklassinger på Nesodden vil få oppleve det satiriske talkshowet «Skole-Petter Anna» av Elin Margrethe Wersland og Anna Anita Guttorm. Elevene får lære om tilbakeføring av kulturminner og rettigheter til land og vann, på en litt uvant måte.
Utstillingen vises i Galleri Vanntårnet/Nesodden Kunstforening, Tårnstien på Nesodden i perioden 13.–28. februar. Galleriet er åpent lørdag–søndag kl. 12.00–16.00. For de som ikke har anledning til å besøke Galleri Vanntårnet, kan utstillingen også ses digitalt på facebooksiden til Nesodden Kunstforening.
I utstillinge Erindringsbildet ser jeg meg, hele tiden tilbake, det gjør jeg for å kunne fortsette arbeidet med uttrykkene, i kombinasjon med tekstene mine.
Å jobbe med kunst handler for meg om å jobbe med to slags materialer: de taktile og de idéene jeg har ervervet meg; og skaper noe nytt, noe som peker framover, mot de som skal møte arbeidene og mot nye arbeider. Prosjektet tar bl.a. utgangspunkt i mine observasjoner, det som omgir meg som menneske og kunstner.
Livet rundt ethvert menneske er manfoldig, i blant utrolig, noen ganger underfullt - det være seg hverdag og fest, natur og dyreliv, reiser og opplevelser, sorg og skuffelse.Hele spekteret av følelser og tanker vi opplever er ganske komplekse.
Det som kanskje har preget meg og mitt liv, er møtet med alvorlig sykdom, skade og smerte. Det er ingenting annet som har påvirket meg slik som det, og ikke bare meg, men også de rundt meg. Men det er kanskje også de erfaringene som sterkest har utviklet min kunst, gjort den til min, til mitt språk; et språk jeg opplever taler til andre, uttrykk hvor de også kan gjenkjenne noe nytt i seg selv.
Påvirkningen kan være "så liten" som en ankelsokk, så enkel som en tynn strømpebukse i nylon eller så komplisert som en hanske. De må være gode, ha god passform og sitte godt, jeg må kunne bevege meg og viktigst av alt, ikke fryse. Pga min ryggmargsskade kan jeg ikke bruke nylonstrømebukser, mine gamle hansker eller ankelsokker, mer. De er, og har fått, en annen betydning i min hverdag, da de ikke er der mer. Gjennom noen av disse gjenstander, beskriver jeg et slags tap og/eller savn, etter noe som har vært.
Kommagbåndene mine viser noe som er nå, samt er en beskrivelse av fremtiden, som man egentlig ikke vet noe om. Det som "henger litt i luften" og ikke kan spesifiseres.
Som norsk/samisk billedkunstner blir min grafikk skapt i et landskap som består av åtte årstider; vinter - vårvinter - vår - vårsommer - sommer - høstsommer - høst - høstvinter.
I de ulike årstider er spesifikke oppgaver og/eller hendelser, farger og historier. Historiene bærer preg av min tilstedeværelse i de, de er derfor personlige og ofte, unike. Det vil si det blir ett grafisk blad av hvert uttrykk.
I mitt møte med andre mennesker tar jeg med meg deler av deres livshistorie og setter disse inn i grafiske verden. Dette kan være et mønster, en heklet duk og/eller annet. Kanskje et ord eller en setning. De blir alle flettet inn i "helheten" som kommer til uttrykk i min kunst.
Denne installasjonen kom til, med god hjelp av lokale krefter i Snefjord. Tormod Guldbrandsen og hans familie hadde en stor hjell hvor de hengte og tørket fisk. Denne hjellen sto i Snefjord som et monument over en forgangen tid, en aktivitet og en viktig måte å foredle fisk på.
Fiskehjellen i Skavika ble revet i 2018, og jeg savner den hver dag.
Jeg har, siden 2005, vært inne i hjellen, tatt bilder av og opplevd den som et kulturbygg av dimensjoner for Snefjord. Dessverre kunne ikke de som eide hjellen, klare å ta vare på, vedlikeholde å sikre den, så den måtte rives.
Jeg fikk hjelp av Tormod, til å tegne min hjell samtidig som jeg fikk materialer fra Hesjehjellen som de rev. KYSS ble lagd av materialer fra denne hjellen og det gjør den sterkere i uttrykk og ide.
Bakgrunn for min fiskehjell: Jeg presenterer innland og kyst i et verk. Ved å ta i bruk en tradisjonelll fiskehjell, som brukes for å tørke fisk i for å henge opp rein på vandring i et vinterlandskap, inne i hjellen.
Tittelen KYSS beskriver et møte mellom to: Innland og kyst. Det er som et møte mellom to mennesker, i vennskap eller lidenskap, lengsel og/eller avskjed.
Jeg er så stolt og spent på denne muligheten for å vise noen av mine grafiske arbeider hos GALLERI ALLMENNINGEN i Bergen.
Galleriet er et privat galleri som åpnet i 1993, av og med eier og daglig leder, Atle Maurseth.
Galleriet har et variert utvalg av malerier, grafikk og skulptur av i hovedsak norske, svenske, og nå å meg, som samisk kunstner!
Ta turen inn for å få et glimt av "flokken min" og flere unike grafiske blader.
GALLERI ALLMENNINGEN tilbyr også hjelp ved utsmykking og hjemlån av kunst.
Galleriet er sentralt beliggende i Bergen like ved Fløibanen og Bryggen.
https://www.galleriallmenningen.no/
Samisk kunstnerforbund blir 40 år og det skal feires med utstillinger og hendelser i Alta.
Å være medlem i Samisk kunstnerforbunde er viktig for meg. Det sier noe om min tilhørighet men også noe om hva jeg har tapt. Jeg har i alle år hatt min tilhørighet, men det er først de siste årene jeg har forstått hvor utenfor min familie er og hva de har mistet.
Jeg skal feire 40 JAGI med mine kolleger og det ser jeg frem til.
LOOK NORTH - A HORIZONTAL STATE OF MIND
En utstilling og lansering av vår katalog som viser arbeider fra kunstnere i organisasjonen
Nord-Norske Billedkunstnere (NNBK) Utstillingen henger under Festpillene i Nord-Norge i Harstad.
Jeg har med et arbeide på utstillingen og er også med i Katalogen.
Jeg pakker og går gjennom alle arbeidene som skal til Jokkmokk.
Jeg og min assistent tegner, bærer og bygger, vi trykker og jobber på mot utstillingen som nærmer seg. Alle skal være med, hele "flokken min". Ja det blir bra!
Det føles godt å skulle presentere helt nye arbeider. Det føles godt å se at jeg klarer å arbeide å kan prestere, samt at jeg får presentert kunsten, som en helhet i et prosjekt som har vart i mange år.
Mine selvportrett blir mer krevende, fordi de vet bedre og har en formening om hvorfor de Må være med i helheten. Jokkmokk og Ájtte, Here we come!
Har noen tanker rundt innlegg og diskusjonen av Gicleer og reproduksjoner. Synes innlegg og diskusjonen rundt temaet er så flott og viktig. Endelig! Jeg har hatt betenkeligheter med Gicléer i mange år men ser at det er stor forskjell mellom de,- og ikke. Et dilemma. Men jeg har tolket ulikhetene slik: en reproduksjon er lagd på en kopimaskin og en Giclee er lagd på en blekkprinter(lysekte blekk og syrefritt papir), med et nitidig forarbeide. Det er stor forskjell på fremstillingsprosessen av en reproduksjon og en Giclee både i forarbeide, materiell, fremstilling og formidling.
Hvorfor skal man lage en Giclèe? Jeg jobber ofte med unike trykk og har en liten produksjon. Ellers er mye av min kunst installasjoner, noe som ikke lett lar seg transformeres til "inntekt". Jeg elsker å jobbe med grafikk og det er nå blitt en slags avkobling fra alt annet kunstrelatert arbeide. Jeg arbeider med 30-40 grafiske blader på samme tid, alle blir unike. Eller jeg lager et opplag på maks 30 men som oftest 20stk.grafiske blader. Disse kan aldri bli en Giclèe fordi de er grafiske blader i opplag og skal kun være det.
Så lager jeg enkeltstående store unike grafiske arbeider i str. 70x70 ol. Noen av disse har jeg lagd Giclèer av, i småformat som ca 35x35cm. Disse er enklere og omsette, men jeg har da skrevet: Giclée - nr/opplag - tittel - signatur- år.
Hvorfor Giclèe: Jeg har ment at man kan lage en giclee av et maleri; men da i en helt annen størrelse enn originalmaleriet. MEN det er da svært viktig at det er merket Giclèe under teknikk og event.hvilket opplag. Dette fordi jeg, ønsker ikke at mine gicleer skal kunne masseproduseres men ha de 20 stk.eksemplarer som jeg har bestemt og har kontroll på.
Så har jeg sett gallerier selge Giclèer i store opplag til utrolige priser. Synes jeg dette er riktig? Nei det synes jeg ikke. Og det er fordi mange av de som kjøper av disse opplagene, ikke forstår forskjellen og ulikhetene i Giclèen og et originalt grafisk arbeide. Og her er jo likhetene små mellom et originalt grafisk blad og en Giclèe.
Jeg selger mine Gicléer selv og sørger for at mine /gjester/besøkende/kunder vet Hva de har kjøpt. Ofte kan jeg vise originalen til de. Til gallerier, kunstsenter og andre formidlere av min kunst sender jeg kun original grafikk og maleri.
For nesten et år siden kjøpte en herremann et av mine grafiske blader: - Sommerdag -. Han hadde et ønske om at jeg skulle overrrekke det til beboere og de som jobbet på Sonjatun, avdeling Seima på Storslett i Nordreisa. Giveren ønsker å være anonym.
Jeg dro til Sonjatun fredag 27.mai 2018, for å gi bildet til avdelingen Seima. Jeg møtte først en eldre kvinne med rullator som lurte på hvem jeg var: - jeg skal besøke dere!
Det kommer en ung kvinne, å tar den eldre damen i hånden og følger henne inn på kjøkkenet hvor hun setter seg ned for å spise. Så kommer hun, den unge kvinnen, smilende mot meg å lurer på om hun kan hjelpe meg. Jeg forteller om en takknemlig pårørende og gir henne bildet. Det er Therese Båtnes som smilende tar i mot bildet og lover at de skal finne en fin plass til å henge det opp.
Jeg tar henne i handa og sier: Ha det! Så går jeg.
Da jeg kommer til butikken Marits, forteller jeg hva jeg har gjort: og Marit, på butikken Marits får tårer i øynene fordi hun blir så rørt over at pårørende i takknemlighet noen vil gi et bilde til Seima. Så fra en rørt dame til en annen: Takk Marit for dine gode ord og en varm klem!
16. mai 2018 kl 1700 åpner min utstilling, Trekk pusten opp i det blå på Nordens Hus i Reykjavik på Island. Utstillingen er lagd med støtte fra OCA og Nordic Culture Point.
Utstillingen er avslutningen av prosjektet Trekk pusten opp i det blå og gjennom mine malerier møter jeg livet, og døden.
Dette er en utstilling som består av en teknikk, malerier. Og de ulike uttrykkene er satt sammen for at publikum skal oppleve et estetisk univers. Utgangspunkt for maleriene er at de skal danne deler av en fortelling om menneskets tilstedeværelse i egen kropp gjennom samisk identitet, ulike funksjonsfaser, egen slektshistorie gjennom gjenstander og vårt forhold til naturen, og i møtet med døden.
Om tematikken
Inspirasjon til denne utstillingen var personlige erfaringer av sykdom, plage, motgang, fysisk og eksistensiell krise. Samtidig som dette har ført til en periode av intensiv kunstnerisk skapende og sterk kreativitet. Selv om tematikken forteller erfaringene fra mitt eget liv, så har jeg i møte med andre i lignende situasjoner erfart at det er lite rom for de utfordringene som mennesker som har opplevd traumer, sykdom og ulykker må leve med. Det har vært et mål at objektene i denne utstillingen også skulle representere det traume som det samiske folket har etter fornorskingspolitikken, men at de estetiske symboler og former lever sterkt i oss. På samme måte som sykdom fratok meg fysiske funksjoner, har statlig fornorskingspolitikk fratatt mange samer sin egen identitet. Det å leve med fysiske funksjonsnedsettelser eller mangelen på sitt eget hjertespråk har en stor effekt på det enkelte menneske. I min kunst ønsker jeg å uttrykke den kampen som smertene, sorgen over tap av funksjon, tap av venner, sinnet over konfrontasjonene representerer. Livet slik det er for de som overlever med en kropp full av arr, skader og opplevelser. Men gjennom kroppens bevegelser skapt av blodomløp, hjertet, organene og nervetrådene så uttrykkes også glede for livet. I et kunstneriske kosmos gir det oss muligheter for å filosofere og gå inn i tankene omkring livet og døden. Jeg arbeider med assosiasjonene av opplevelser en vakker sommerdag, en pause i en hektisk arbeidsdag, en treningsøkt. Når jeg tar på meg kofta eller et par vanlige briller- for å se klart eller uklart.
Jeg er endelig kommet til Tromsø med mine grafiske blader. Hos Galleri Nord kan man nå se flere av mine arbeider og her vil jeg levere inn nye uttrykk etterhvert som de skapes. Vil du se hva de har på Galleri Nord, ta turen innom i åpningstiden. De er åpne hver dag fra 10-17, lørdag 10-16 og søndag 12-16.
I helgen fikk Mari Boine Spellemansprisens Hederspris, og det er bare så fortjent for en sterk, flott musiker fra Sápmi! Jeg kjenner meg glad over at jeg som samisk kvinne og billedkunstner kan føle en stolthet over hva andre samiske kunstnere kan oppnå og få til. Vi er så mange dyktige flotte folk. Med bildet - Samholdet - fra veggen i Galleri Nord gratulerer jeg Mari!
Jeg er invitert til å vise min kunst på Skábma festivalen i Kjøllefjord. Det er med stolthet og ærefrykt jeg pakker min kunst og drar til Kjøllefjord. Jeg monterer opp min utstilling Trekk pusten opp i det blå på Galleri Christensen. Åpningen er torsdag 16.november på Kjøllefjord flerbrukshus.
Utstillingen vil i hovedsak bestå av grafiske blader. Det er flere som er rammet inn i passpartou, glass og ramme. Motivene er hentet fra mitt nærområde og beskriver dyr, fugler og lyset. Ellers kan du finne postkort og andre flotte smågaver.
Kjøllefjord er "Stedet" mitt farsfolk kommer fra og det er her, jeg, for første gang skal vise filmen "Stedet".
"Stedet" er lagd av min far, Jens Th Einarsen. Den er filmet på begynnelsen av 60-tallet og viser stedet Kjøllefjord gjennom øynene på en mann, som ser viktigheten av helheten i et moderne samfunn.
Han går inn i infrastrukturen som er der og i alt som "bygger opp" et fiskevær. Han viser fiskerens utrettelige, harde jobb, som bandt sammen hele familier. Vi hilser på handelsmenn og de som driver kommunen gjennom økonomi, helse og annet. Vi møter et samfunn i utvikling og fremgang. Velkommen til "stedet" Kjøllefjord.
Det er innspurt på arbeidet mot min utstilling, som åpner på Samisk senter for samtidskunst, 22.april 2017. Installasjonene begynner å "falle" på plass, alle tekniske utfordringer blir løst, mens spenningen sitter i magen.
- Trekk pusten opp i det blå - blir som et mantra, mens verkene mine trer frem. I Snefjord er vårtegnet kommet, reinen. Selv om det er mye sne, er de første reinene kommet! Det kjennes deilig å tenke på at snart er våren her. Det eneste som får meg til å tenke på våren er lyset og dagene som bare blir lengre.
Jeg bygger hus, lager vegger, tak og dører. Jeg har en god hjelper som sager, maler, borrer hull og skrur. Verkene tar form og roen kjøler meg ned mens dagene nærmer seg.
Jeg håper det kommer noen å ser på min utstilling...
Etter at jeg ble skadet, har jeg måttet legge mange av mine aktiviteter på hyllen. Det største tapet, var det å kunne jobbe med tresnitt. Jeg måtte finne nye metoder/teknikker for å kunne skape mine grafiske blader. For å kunne jobbe med min kunst.
Jeg skapte en workshop og inviterte kunstnere/kolleger, til å komme til meg i Snefjord. Her jobbet vi i en uke på mitt verksted. Workshopen tar utgangspunkt i et faglig møte, hvor teknikker er et gjennomgripende moment. Gjennom introduksjon av ulike trykketeknikker møter jeg en fotograf, en tekstilkunstner og en filmskaper. Hovedpunktet i denne uken, var at vi fikk se muligheter, utveksle ideer å tanker på med bakgrunn i hver enkelt aktørs/kunstners fag/kompetanse.
"Artist talks" hver kveld, ga oss alle muligheten til å bli kjent med hverandres kunst/uttrykk og bakgrunn. Samtalene med konstruktive tilbakemeldinger, ga en følelse av tilhørighet og engasjement. De kritiske innspillene ble diskutert å begrunnet.
Fantastisk mat ble servert til lunsj og middag. Salater med ingredienser fra Snefjord, fisk og kjøtt fra nærområdene. Kortreist mat tilberedt på profesjonelt vis. Hvert måltid ble en reise i nye historier å tanker fra han som skapte den. Les om deltagerne:
Hanne Grete Einarsen: Arrangør og billedkunstner.
Grethe Irene Einarsen: Billedkunster/fotograf
Agneta Andersson: Billedkunster/tekstilkunster
Kristin Nicolaysen: Dokumentarfilmskaper
Trond Egil Nilsen: Kunstner/Smed
Workshopen ble gjort mulig, med støtte fra Norske Grafikeres Fond.
Så jobber jeg mot den siste av mine tre utstillinger, for nå. Denne skal vises i Alta kunstforening, med åpning, lørdag 17.september-9.oktober Som de to foregående utstillingene, med samme tema, er denne laget spesielt til, Alta kunstforening.
Temaet er det samme, men kunsten er ny. Mine -Selvportrett- blir et slags spatium som beskriver en epoke i livet mitt. De er lagd på papir i kombinasjon av flere teknikker innen maling, tegning, trykk og sjablong.
Hvem er jeg nå?
22.JULI-20.AUGUST
Nå er fokus rettet mot min nye utstilling i Hammerfest kunstforening.
Jeg jobber videre med mine tegninger som tar meg med på en "reise" gjennom hva som har vært, tiden som er gått og tiden som kommer. De formes frem gjennom streker satt på papirer i str. 50x50cm, med redskapet blyant og syntetisk kull. Tekstene som kommer blir hurtig skrevet ned, for ikke å forsvinne i vinden...
Stabelen av ulike papirer, som er revet opp på forhånd, blir mindre og de ferdige tegningene ligger å venter på å bli hengt opp.
Trekk pusten opp i det blå er tittelen på mine utstillinger som skal vises på Nord-Troms Museum avd.Maursund, i Hammerfest kunstforening på VERK og Alta kunstforening i 2016.
Utstillingene er kuratert av Trond E.Nilsen.
Symbolet for håp er fremdeles, fargen blå.
NORD-TROMS MUSEUM MAURSUND.
Åpning 30.juni.2016
TREKK PUSTEN OPP I DET BLÅ
Uttrykket henspeiler direkte på hoveddelen i behandlingen pasienter med brystkreft på hjerte-siden får. Man trekker pusten inn for å forskåne hjertet og man holder pusten under selve strålebehandlingen.
For meg, var behandlingen vellykket.
Uttrykket gir uttallige muligheter for å filosofere og gå inn i materien med livet og døden. Jeg skreller vekk alt dette og fokuserer på akkurat utsagnet; Trekk pusten opp i det blå.
Min hverdag med identitet, livet av fugler, eller reven på jakt etter mat om kvelden, eller reinen som springer ned til fjæra ved vårens ankomst, for å få i seg den salte tangen. Himmelen som skifter farger mens jeg trekker pusten og kjenner uttrykkene ta meg med.
Jeg arbeider rundt assosiasjonene av uttrykket og det kan si noe om en vakker sommerdag, en pause i en hektisk arbeidsdag eller treningsøkt, eller det å ta på seg min kofte, eller et par vanlige briller, å se klart eller uklart.
